Land og folkMyanmar er det største landet i Sør-Øst Asia, med et landareal på 687 577 km2. Det strekker seg 2090 km, fra snødekte fjell i nord til Andamanhavet i sør. På det bredeste er landet 925 km. Tre fjellkjeder strekker seg på langs - Rakhine Yoma, Bago Yoma og Shan-latået. Disse fjellkjedene deler landet i 3 elvesystemer - Ayeyarwaddy, Sittoung og Thanlwin - hvor Ayeyarwady er den største med sine 2170 km og løper ut i et delta på 240 x 210 km.
Det bor vel 50 millioner mennesker i Myanmar, fordelt på statene Kachin, Kayah, Kayin, Chin, Mon, Rakhine og Shan. Alle disse statene har sin egen hovedstad og det bor stort sett kun etniske grupperinger her. I tillegg er landet delt opp i 7 divisjoner; Ayeyarwaddy, Sagaing, Tanintharyi, Magway, Bago, Yangon og Mandalay - også disse med egen hovedstad. Landets hovedstad og sentraladministrasjon ligger i millionbyen Yangon.
Myanmar eksporterer landbruksprodukter, fiskeprodukter, sukker, jute, latex, teak og andre harde tresorter, samt edelstener. Brutto nasjonalprodukt økte i året 1999-2000 med 10,9%, og flere bransjer opplever en eventyrlig vekst. Reiselivsbransjen er den klart raskest voksende. Antall hoteller har økt fra 21 i 1989 til 503 i 2001. Også helse- og undervisningssektoren er i en rivende utvikling.
HistorieMyanmar har en lang og spennende historie.
I Padalin-hulene i Shan-staten har de funnet veggmalerier som er datert 20 000 år tilbake. Overgangen til en mer urban sivilisasjon begynte ca år 200 før Kristus og en rekke byer ble grunnlagt - så som Wethali (Vaisali) i staten Rakhine og Thuwannabhumi (Suvannabhumi “Gull-landet") i staten Mon. En rekke andre byer og tettsteder så også dagens lys på denne tiden.
Fart i utviklingen ble det ikke før i året 849, da Bagan ble grunnlagt på bredden av Ayeyarwaddy River. Bagan hadde sin glanstid fra midten av det 11. århundre til slutten av det 13. århundre - regjert av 55 konger, hvor kong Anawrahta (1044-1077) gjorde seg mest bemerket. Han samlet store deler av Myanmar og innførte Theravada-buddhisme med hjelp av den buddhistiske misjonæren Shin Arhan.
Bagan opplevde en stor økonomisk vekst, og med inspirasjon fra buddhismen ble det reist en rekke templer og pagoder som man kan se den dag i dag. I 1287 ble Bagan invadert av mongolene og deres leder Kublai Khan. Denne invasjonen fra Yunnan-provinsen i Kina fikk Bagan nærmest til å kollapse, og to nye kongedømmer så dagens lys; Inwa, etablert av kong Thadominbya i 1365 og Hanthawady (Bago), etablert av kong Banya U i 1369. 19 konger styrte Inwa fra 1365 til 1552 og 11 konger styrte Hanthawady frem til 1538. De lå ofte i krig med hverandre.
Myanmar fikk et nytt løft da kongene av Toungoo flyttet sin hovedstad fra Toungoo til Bago. Disse kongene styrte landet frem til 1598, og kong Bayintnaung (1552-1581) samlet landet igjen og bygde opp Bago til det det var før mongolene invaderte landet.
Kongedømmet Hanthawady brøt sammen i 1598 og kong Nyaungyan (1598-1606) startet et nytt kongedømme i Inwa. Her regjerte 10 konger frem til 1752, da rebeller fra Bago styrtet dette kongehuset. I god tradisjon så et nytt dynasti dagens lys.
Kong Alaungpaya (1752-1760) forente landet igjen og dynastiet Konbuang regjerte frem til 1885. Dette dynastiet hadde flere hovedsteder - Shwebo, Inwa og Amarapura. Den siste byen som ble erklært for hovedstad var Mandalay i 1859, forøvrig av kong Mindon (1852-1878). I 1785 ble Rakhine-dynastiet, som ble dannet i 1430 og som hadde hatt 49 regjerende konger, innlemmet i Konbuang-dynastiet.
Myanmar har vært okkupert av engelskmennene. Britene sikret seg Rakhine og Taninthayi i 1826. I 1852 overtok de ytterligere deler av landet, før de 1. januar 1886 tok kontroll over hele landet. Myanmar fikk sin selvstendighet den 4. januar 1948, forøvrig etter en meget turbulent deltagelse i den andre verdenskrigen.